|
|
Fikk kreftdiagnosen i desember, og beskjeden om spredning kom som den verste julegaven, noen sinne!
Etter et døgn bestemte jeg meg for å sloss. For meg og for en framtid med valpen min, Rudy, som vare et 8 mnd gammel.
Legene har ikke gitt meg noen prognose, men spredning i lever og skjelett.. Pluss en ikke vanlig svulst... Jeg innser at oddsene ikke er de beste.
Venter på cellegift, i skrivende stund. Men forleden natt hadde jeg en fantastisk drøm.
Rudy og jeg vandret gjennom den vakreste hagen du kan tenke deg. Nydelige blomster,små tjern. Vakre trær og busker. En melodisk, vakker fuglesang.
Jeg følte meg så HJEMME, og nøt turen sammen med Rudy mot et forsamlingshus, der jeg visste folk ventet på meg.
Med ett kom en kjærlig, dyp stemme som sa:
- Nå har dere sett hvordan det er her, men dere får ikke komme tilbake før om 6 år.
I det samme våknet jeg, med Rudy ved siden av meg. Og han,luringen, logret i halvsøvne
|
